I denne første økten du skal jobbe deg igjennom vil du få et utgangspunkt for å forstå hva Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) er. Fra å være krav om hygiene og vernetiltak på maskiner i fabrikker på slutten av 1800 tallet, er dagens HMS-arbeid blitt mer omfattende. Dette har sammenheng med både de omstillinger som har skjedd i næringslivet, men også den teknologiske, samfunnsmessige og økonomiske utviklingen. Du kommer til å jobbe deg igjennom materialet ved hjelp av video, oppgaver og fagstoffet som følger med kurset. Flere plasser vil det være henvisninger/lenker til annen litteratur, artikler og lovverk du finner på Internett. Vi anbefaler at du tar deg tid til å se nærmere på disse henvisningene både med tanke på utdypende informasjon om denne økten, men også for at du senere skal ha kjennskap til de muligheter som finnes via Internett.
Helse, Miljø og Sikkerhet er et begrep som har kommet mer i vinden de siste årene og overtar nå etter internkontroll. Trolig vil du finne begge begrepene i fremtiden. Årsaken til dette er at da Internkontrollforskriften ble første gang iverksatt 01.01.1992 ble ordene Internkontroll og Internkontrollsystem mye benyttet i forskriften. I senere revisjon av forskriften (01.01.1997) var begrepet skiftet ut med Helse, Miljø og Sikkerhet. Internkontroll ble med videre, men i form av en parentes. Å sette fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet er et bedre valg da dette sier noe konkret om hva det dreier seg om.
|
HMS |
Forkortelse for helse, miljø og sikkerhet og er et helhetlig begrep for alle forhold i bedriften som omfattes av virkeområdet for HMS-forskriften. Ofte benyttet ensbetydende med arbeidsmiljø, men omfatter også bl.a. brannsikkerhet og ytre miljø. |
|
Helse |
Med helse menes fravær av sykdom samt fysisk, psykisk og sosial velvære. Helse retter seg også mot den øvrig befolkningen i forhold til at bedriften ikke forurenser det ytre miljø. WHO’s definisjon av helse er: "Ved helse må forstås at et menneske ikke bare er fri for sykdom, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. |
|
Miljø |
Miljø retter seg både mot det ytre miljøet og arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet er summen av de faktorer som påvirker arbeidstakeren fysisk, psykisk og sosialt i positiv eller negativ retning. Med ytre miljø vil dette bety å ta ansvar for å forebygge mot forurensning (utslipp) fra bedriftens virksomhet til luft, vann og jord. |
|
Sikkerhet |
Med sikkerhet tenker vi først og fremst på sikkerhet for mennesker og materiell - ikke sikkerhet i forhold til innbrudd, industrispionasje etc. Safety ikke Security, men i dag er det oftere behov for å se på tiltak som omhandler sikring av penger, m.m. for igjen å trygge arbeidsplassene. |
|
Internkontroll |
Med internkontroll menes systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Et annet ord for internkontroll er egenkontroll som innebærer at bedriften selv skal påse at den følger aktuelt regelverk. |
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) trådde i kraft første gang 1 januar 1992. Forskriften ble en paraply for flere lovverk. Kravet til egenkontroll, systematikk og dokumentasjon ble skjerpet. For den ansvarlige i en bedrift innebar forskriften en plikt til å organisere et systematisk HMS-arbeid. En større revidering av forskriften skjedde i 1996 med ikrafttredelse fra 1 januar 1997. Fra dette tidspunkt skiftet også forskriften navn til Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontroll).
"Forskrift om internkontroll / HMS" er et resultat av samfunnets erfaringer med private og offentlige virksomheters manglende evne og vilje til å etterleve lover og forskrifter som omfatter helse, miljø og sikkerhet. Det skjer for mange ulykker, sykefraværet er for høyt og det er for mange branner og forurensningsuhell. I tillegg til arbeidsmiljøloven, innså myndighetene at de trengte nye virkemidler. Internkontrollforskriften ble vedtatt av myndighetene for å bedre på ovennevnte situasjon og trådde i kraft i 1992. Utgangspunktet for forskriften bygger på de positive erfaringer som var gjort innen offshorenæringen, som i flere år hadde drevet HMS-arbeid basert på internkontroll.
Mange bedrifter har i arbeidet med å innføre internkontroll fokusert for mye på kravet om dokumentasjon. Dette har resultert i store papirsystemer for HMS som ikke lar seg følge opp i praksis. De har glemt at det viktigste er hva bedriften gjør, ikke hva som skrives.
Internkontroll er helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid satt i system! Mange synes denne enkle definisjon av internkontroll er bedre enn den som sto i den gamle IK-forskriften. Selv om denne definisjonen kan være litt enkel for juristene, er det i hovedsak systematikk som er nøkkelen til godt internkontrollarbeid. Dette forutsetter selvfølgelig at bedriften har noe aktivitet å systematisere.
En definisjon utledet av den gamle forskriften blir mer presis: I følge forskriften innebærer internkontroll at bedriften selv må se til at lover og regler innenfor HMS området overholdes. De systematiske tiltak som bedriften gjennomfører for å få til dette kalles internkontrollsystem. I dag kalles gjerne et slikt system også for et HMS-system. Gjennom bl.a. å dokumentere hvordan dette arbeidet gjennomføres har bedriften tilfredsstilt forskriftens krav.
Bedriften må i oppstarten stille seg følgende spørsmål: "Hvordan skal vi organisere oss og arbeide med HMS slik at vi overholder de krav som stilles til oss gjennom lover og forskrifter?".
Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (internkontroll) innebærer ikke noen endringer i de krav som stilles til helse-, miljø- og sikkerhetstilstanden i de øvrige lover og forskrifter. Forskriften fastsetter prinsipper for hvordan helse, miljø og sikkerhetsarbeidet skal gjennomføres. Forskriften omfatter følgende lover:
* For produksjonsselskaper av elektrisk kraft og vassdragsregulanter, fordelingsverk og visse andre selskaper i nær tilknytning gjelder egne regler for beredskap både i fred og krig. Viser til NVE og Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO).
Forskriften gjelder for alle virksomheter i Norge, enten de er private eller offentlige, kontor- eller produksjonsbedrifter, har en eller tusen ansatte. Enkelte unntak finnes for eksempel hvis en driver et selvstendig selskap uten ansatte, hvor en hverken leier eller eier lokaler og driver en arbeidsoppgave som ikke belaster eller kan påføre andre en risiko.
Tilsynsmyndighetene knyttet til de respektive lover og forskrifter vil følge opp bedriftene for å se om de etterlever forskriften. Tilsynsmyndighetene har tidligere vært detaljorientert, men vil i framtiden endre og samordne sine inspeksjonsrutiner ved å foreta såkalte systemtilsyn, dvs. fokusere på bedriftenes dokumenterte systemer for HMS. Dette er ett ledd i forsøket på å effektivisere og samordne tilsynsmyndighetenes arbeid, men det betyr ikke at de vil slutte med å gjennomføre inspeksjoner i bedrifter som ikke overholder krav i lover og forskrifter.
Følgende tilsynsmyndigheter fører tilsyn med at IK-forskriften blir fulgt:
Hva er så helse, miljø og sikkerhet slik vi kjenner det igjen fra den vanlige arbeidsdagen? Svaret vil bli svært forskjellig for den enkelte da arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon er ulike. Nedenfor er forsøkt satt opp en del stikkord som sier noe om hva HMS innebærer i praksis:
|
Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø
Mellommenneskelige forhold
|
System
Praktisk HMS-arbeid
|
Helse, miljø og sikkerhet retter seg ikke bare mot næringslivet, men samfunnet generelt. Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontroll) stiller konkrete krav til bedriftens egenkontroll. Hvilke oppgaver innen HMS som bedriften bør prioritere avgjøres av organisasjonens størrelse, risiko og lovverket som bedriften må forholde seg til. Det er ledelsen i virksomheten som har ansvaret for å se til at det systematiske HMS-arbeidet er iverksatt i bedriften.
|
|
|
Grunnlaget for vår arbeidervernlovgivning ble lagt ved lov av 27. juni 1892 om tilsyn med arbeid i fabrikker m.v. Det er nå over 100 år siden. Loven kom som et resultat av industrialiseringsprosessen omkring århundreskiftet for å dempe de skadevirkninger som kom av industrialsiseringen. 50 år tidligere kom den første lov tilsvarende som i Norge i England. Loven hadde som hovedformål å verne arbeiderne, men hadde også en tilleggsfunksjon i det den skulle gjøre det mulig for myndighetene å oppdage og isolere epidemiske sykdommer så tidlig som mulig for å verne de høyere samfunnslag. En mente på denne tid at epidemiske sykdommer som var datidens store helsetrussel oppsto i arbeiderklassen.
Den nye næringsgren, industrien, utviklet seg temmelig fritt før fabrikktilsynsloven i 1892. Industrien var ikke bundet av restriksjoner som tok hensyn til arbeidernes ve og vel. Flere misforhold åpenbarte seg etter hvert. Det som samfunnet først fikk øynene opp for, var barnearbeidet. En skolekommisjon fant at barnas arbeid i fabrikkene gikk ut over undervisningen. På denne tid var det også vi fikk de første tilløp til den arbeiderbevegelse som siden skulle bli en viktig drivfjær på arbeidervernlovgivningens område.
Kong Oscar tok på denne tid selv iniativ til spørsmålet om å nedsette en kommisjon for å drøfte spørsmålene om ulykkes- og alderstrygd for arbeiderne. En tilsvarende kommisjon var blitt oppnevnt i Sverige i 1884. Bakgrunnen var å motvirke tendensen til misnøye og uro blant arbeidsfolket. Arbeiderne hadde begynt å gjøre sine krav gjeldende, og i disse årene ble resolusjoner om 10-timers dag vedtatt.
Loven av 27. juni 1892 om Tilsyn med Arbeide i Fabrikker m.v. trådte i kraft 1. juli 1893 og var den første arbeidervernlov. Den kom til å inneholde bestemmelser om forebyggelse av arbeidsulykker og helsefare, om særvern for kvinner, barn og unge arbeidere, om kontraktsvern og om offentlig tilsyn.
Lov om tilsyn med Arbeide i Fabrikker ble avløst av lov av 10 sept. 1909 med samme tittel. Virkeområde for loven ble utvidet til å omfatte all industriell virksomhet hvor det ble nyttet mekanisk drivkraft av en viss størrelse og håndverksbedrifter med minst 5 arbeidere. Tilsynet ble også forsterket ved at det fra tidligere skulle være 2 mannlige fabrikkinspektører til nå å skulle også være en kvinnelig fabrikkinspektør og minst én kvinnelig assistent.
I forbindelse med arbeidstidsreguleringen i 1915 skiftet loven imidlertid navn idet lov av 18. september 1915 om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter ble vedtatt. Ved dette tidspunkt ble det fastsatt at normalarbeidstiden ikke måtte være over 10 timer i døgnet og 54 timer i uken. For arbeid under dagen i gruver, i smeltehytter og i bok- og avistrykkerier ble grensen satt til 48 timer i uken. I samband med begrensning av den alminnelige arbeidstids lengde var det også nødvendig å hindre omgåelser ved regulering av adgangen til å bruke overtidsarbeid. I loven av 1915 ble fastsatt regler om begrensning av antall timer overtid pr. uke og over en 4-ukersperiode, men ikke noe om vilkår for bruk av overtidsarbeid.
Den neste store endringen skjedde da den nye lov av 19. juni 1936 om arbeidervern ble vedtatt og satt i kraft fra 1. januar 1937. Loven fikk et langt større virkeområde enn de tidligere lover og kunne med rette karakteriseres som en alminnelig arbeidervernlov. Med noen unntak dekket den faktisk alle arbeidsforhold til lands og skilte ikke mellom kropps- og åndsarbeidere eller mellom størrelsen eller arten av bedrifter. Den nye loven inneholdt på to områder nye bestemmelser av prinsipiell art. For første gang ble alminnelige bestemmelser om vern mot usaklig oppsigelse og om ferie gjennomført. Bestemmelsene om vern mot usaklig oppsigelse bar tydelig preg av kompromissløsning, men de mange rettssaker gir klare signaler om at bestemmelsene fikk stor betydning. Feriebestemmelsene ble avløst av ferieloven av 14. november 1947 som innførte 3 ukers ferie.
Loven av 1956 inneholdt en rekke nye bestemmelser. Det kan nevnes regler:
Offentlig forvaltning ble lagt inn under loven fra 1. januar 1959. Videre ble viktige endringer og tilføyelser gjort i en rekke av de øvrige bestemmelser, som i bestemmelsene om meldeplikt for bedrift, om mødrevern, om hvilepause, om oppsigelsesfrister og om vern mot usaklig oppsigelse. Dessuten ble tatt med bestemmelser som tok sikte på å styrke det kommunale tilsyn.
Også denne gang kom partene loven i forkjøpet. Før lovproposisjonen kom opp til behandling i Stortinget, hadde Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge i januar 1958 inngått fellesoverenskomst om nedsettelse av arbeidstiden til 45 timer i uken fra 1. mars 1959.
Ved endringslov av 15. mai 1964 angående ferieloven ble 4 ukers ferie gjennomført.
Fra tidligere skulle vernearbeidet tuftes på sikker kunnskap og tekniske normer. Dette var både en fordel for myndigheter som kunne fastsette normer i stedet for skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle. 1960 og 1970 endret dette seg ved at dukket opp problemstillinger som krevde en revisjon av arbeidsmiljølovgivning og politikk. Årsaken var først å fremst at det ble behov for å se på samspillet mellom faktorer i arbeidsmiljøet og ikke hver enkelt faktor isolert for seg. Eksempelvis var det nå grupper som ikke ble utsatt for en dominerende enkelt faktor, men for et komplisert samvirke av faktorer som spenner fra arbeidsorganisasjon og lønnsssytemer til belysning, temperaturforhold, kundekontakter og mye annet. Helsestandardene ble satt høyere, og belastningsformer som tidligere hadde blitt ansett som unngåelige eller trivielle - for eksempel slitasjelidelser og psykososiale belastninger ble tatt mer alvorlig. Studier av arbeidsmiljø rundt 1960 og 1970 årene tydet på ganske store problemer og understreket behovet for en ny giv i miljøarbeidet. Denne typen reformarbeid på miljøområdet kom til å omfatte så godt som hele den industrialiserte verden.
Resultatet av dette ble arbeidsmiljøloven av 1977 slik vi kjenner den mer eller mindre i dag hvor en også tok inn en egen §12 som understreker arbeidsorganisasjonens betydning. Senere er arbeidsmiljøloven blitt endret flere ganger som for eksempel ved krav om bruk av midlertidige ansettelser.
Arbeidsmiljøloven ble ingen kjempesuksess. Årsaken til dette kan nok være lovens sammensatte karakter og ønsket om mer av alt. Arbeidstilsynet skulle bygges ut, bedriftshelsetjenesten styrkes, det lokale verneapparatet utvides, lokale handlingsprogrammer bygges opp og igangsettes, ledelsens ansvar skjerpes, de ansattes deltakelse utvides osv. For en bedrift kunne alt dette bli litt for mye av det gode. Det bl.a. vanskelig å vite hva man skulle konsentrere seg om. Internkontrollen kom som et resultat av dette for å samordne de forskjellige kravene en bedrift ble stilt ovenfor gjennom systematikk og dokumentasjon.
Etter at forskriften trådte i kraft 01.01.1992 klarte bedriftene i varierende grad og med varierende hell å etterleve kravene som ble stilt. Flertallet av norske bedrifter lette etter tilfredsstillende måter å forholde seg til forskriften på, og spesielt for mange små- og mellomstore bedrifter ble det vanskelig. En viktig årsak var at mye av det som sto i den gamle forskriften var for vanskelig å omsette i praktisk handling. Det ble gitt sparsomt med råd i forskriften om hvordan kravene kunne etterleves. Resultatet var at forskriften ble revidert og kom i ny drakt i 1997. Denne er lettere å forstå, bruken av begrep er færre og det er i tillegg en veiledning i innføring av kravene om systematisk HMS arbeid. Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (Internkontroll) som er navnet på den nye forskriften er en utmerket anledning for enkelte bedrifter å gjennomføre "miljøoppryddingen" og iverksette etterlengtede tiltak.
Den første "arbeidsmiljøloven" kom som et resultat av industrialiseringen i Norge. Industrialiseringen var også spiren til fagorganiseringen blant de ansatte som bidro til å påvirke utviklingen av arbeidsmiljøloven slik vi kjenner den i dag. Mest kjent er nok endringene i arbeidstidsbestemmelsene. Dagens arbeidsmiljølovgivning og også øvrig HMS-lovgivning er alle nå forankret i begrepet om egenkontroll gjennom forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontroll).
Spørsmål |
A |
B |
C |
|
Hvilken lov regnes som grunnlaget for vår arbeidervernlovgivning?
|
|||
|
Hva tok Kong Oscar til orde for omkring 1892?
|
|||
Hvor mange inspektører var det etter
at lov om tilsyn med Arbeide i fabrikker (1909) ble iverksatt?
|
|||
|
Når ble det fastsatt at normalarbeidstiden ikke måtte være over 10 timer i døgnet og 54 timer i uken?
|
|||
Hvilke endringer av prinsipiell art kom med
lov om arbeidervern i 1936?
|
|||
|
Når kom det bestemmelser om utvidet ansvar for arbeidsgivere ved arbeidsplasser med flere arbeidsgivere?
|
|||
|
Hvilken oppfatning endret seg i 1960-1970?
|
|||
|
Hva kjennetegner Internkontrollen?
|
Det finnes flere svar på hvorfor bedriftene må ta internkontrollarbeidet alvorlig. Det viktigste argumentet er at det er et krav i en forskrift, men det er ikke nødvendigvis det beste. Selv om forskriften er positivt ment, ligger det ofte ikke i lovverkets natur å virke motiverende. Det beste argumentet er også det som bør være mest motiverende, og det er at internkontroll kan være en lønnsom investering.
Erfaringer fra bedrifter i Norge som har kommet godt i gang med internkontrollarbeidet og som begynner å se resultater av arbeidet, tilsier at en satsing på IK, dvs. en systematisering og målretting av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, har vært en lønnsom investering. En summarisk gjennomgang av resultatene forteller i første omgang om:
Slike resultater gir reduserte kostnader for individ, bedrift og samfunn. Å få bukt med HMS-problemer gir gode muligheter til nettogevinst. I tillegg til disse direkte virkningene har en satsing på helse, miljø og sikkerhet gitt andre positive utslag for bedriftene. De har opplevd en bedre produktivitet og effektivitet i bedriften. De har erfart at de produkter og tjenester de leverer har blitt bedre. Kort sagt; satsingen på HMS har gitt en høyere kvalitet på de øvrige arbeidsområder i bedriftene.
Sykefraværet
Sykefraværet koster samfunnet 20 milliarder kroner i året. Ifølge NHO's sykefraværsstatistikk fordeler kostnadene seg omtrent likt mellom staten ved Folketrygden og bedriftene. I tillegg kommer kostnader til attføring, uføretrygd og bedriftsintern attføring med ca 30 milliarder.
På årsbasis oppgir NHO som samlet tall for 1999: 6,7 prosent. Kommunal
sektor (KS) oppgir samlet fraværsprosent til 7,4 prosent for 1998/99.
I statlig sektor var samlet sykefravær 5,8 % i 1998.
Som det er lett å få øye på så finnes det mange økonomiske grunner for å forebygge sykefraværet, men også de menneskelige sidene må tas i betraktning. Vi må anta at de fleste ikke ønsker å måtte gå sykemeldt og være borte fra arbeidsplassen og kolleger.
Hovedtendensen i sykefraværet kan være interessant å nevne. Korttidsfraværet har vært ganske konstant de siste 10 årene, mens langtidsfraværet har variert mer. Etter nedgangen på begynnelsen av 90-tallet har vi siden 1994 hatt en markant økning av langtidsfraværet, noe som blant annet forklares med at sysselsettingen har økt, og dermed har flere med svakere helse kommet inn på arbeidsmarkedet.
Arbeidsrelaterte sykdommer
Et stort antall arbeidsrelaterte sykdommer blir aldri meldt til Arbeidstilsynet. Vi antar at underrapporteringen er større enn for arbeidsulykker. Arbeidsrelaterte sykdommer er et videre begrep enn det som betegnes som yrkessykdommer i hht. Rikstrygdeverkets retningslinjer, og som gir visse økonomiske rettigheter. For bransjen kraft- og vannforsyning ble det registrert totalt 39 tilfeller av arbeidsrelatert sykdom i 1999. Til sammenligning ble det registrert totalt 638 tilfeller i bransjen bygge- og anleggsvirksomhet. Det er desidert flest rapporteringer for menn i begge bransjer. Opplysningene er hentet fra Direktoratet for Arbeidstilsynet. Se statistikk som viser arbeidsrelaterte sykdommer i Norge for perioden 1995-1999.
El. Ulykker med personskade 1999
Elektrisiteten er farlig, det vet vi. Den rammer heller ikke bare ute i arbeidslivet. Vel halvparten av elektrisitetsulykkene blir registrert ved kraftstasjoner og elektrisitetsverk. Det betyr at 20-35 ulykker av dette slaget skjer i bransjen hvert år. Sammenligner man med andre yrkesgrupper og andre farlige forhold, er det kanskje noen som vil hevde at ulykker pga. elektrisiteten er heller få og sjeldne. Vi vet imidlertid at skadene ofte er alvorlige med lange sykefravær. En kan derfor ikke slå seg til ro med at det er et lavt antall.
I løpet av 1999 har Produkt- og Elektrisitetstilsynet fått melding om at en person har omkommet på grunn av strømgjennomgang og at 49 personer har blitt skadet av strømgjennomgang og lysbuer. Når det gjelder personskader ligger tallene om lag på gjennomsnittet for den siste 10-års perioden, mens 1 - en - dødsulykke er vesentlig under gjennomsnittet for den samme perioden.
Når det gjelder skadetallene er det ikke noe spesielt som peker seg ut i forhold til tidligere. Den mest markante årsaken til ulykkene er som tidligere år brudd på "forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg" og "forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg". Dette er årsaken til 29 av ulykkene, 22 av disse er ulykker på lavspenningsanlegg.
14 av ulykkene på lavspenningsanlegg skjedde i installasjonsvirksomheter. Viktige årsaker til ulykkene er for dårlig planlegging og manglende bruk av isolerverktøy og isolerhansker. Bedre rutiner i virksomheten hadde sannsynligvis ført til at mange av disse ulykkene hadde vært unngått. Tilsyn med installasjonsvirksomheter er derfor et satsingsområde frå Produkt- og Elektrisitetstilsynets side.
Branner
Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner og det registreres årlig over 3.000 bygningsbranner, det vil si 8-9 branner hver dag. Over halvparten av disse er boligbranner. Bygningsbranner koster 2,5 milliarder kroner i forsikringsutbetalinger hvert år. De fleste brannene skyldes menneskelig svikt.
Arbeidsrelaterte skader
Antallet yrkesskader som blir innmeldt, varierer selvsagt noe fra år til år, men har i de senere år stabilisert seg på en 35.000 pr.år. Man regner i dag med at bare 1-2 av 4 skader meldes til Arbeidstilsynet - en underrapportering på mellom 50% og 75%. Det har bla. Annet sammenheng med at arbeidsgivere ikke har noen økonomisk motivasjon til å melde skader som fører til mindre enn 16 dagers fravær og som derfor ikke dekkes av folketrygden. Arbeidstilsynet regner med at de fleste alvorlige skadene blir innrapportert. Overslag fra Norges naturvitenskapelige forskningsråd viser at arbeidsulykker og skader på personer og materiell koster samfunnet mer enn 30 milliarder kroner pr.år.
Arbeidstilsynets mål er at antallet skader i arbeidslivet skal reduseres, og at andelen som meldes til Arbeidstilsynet skal øke. Det har imidlertid vært en økende trend i tilmeldingen de siste årene. På slutten av 80-tallet mottok Arbeidstilsynet omlag 25.000 meldinger om yrkesskader årlig, mens det de siste årene har ligget på ca. 35.000.
Dødsulykker
I 1999 omkom totalt 57 mennesker i forbindelse med arbeid. Blant de mest utsatte bransjene er som tidligere bygg- og anlegg, transport og jordbruk. Fall er den viktigste enkeltårsaken til ulykker i bygg og anlegg, mens trafikkulykker er viktigst innen transport. De fleste ulykkene innen jordbruket er relatert til bruk av traktor.
Erfaringer fra bedrifter i Norge som har kommet godt i gang med internkontrollarbeidet og som begynner å se resultater av arbeidet, tilsier at en satsing på IK, dvs. en systematisering og målretting av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, har vært en lønnsom investering. El-bransjen jobber under arbeidsforhold som medfører stor risiko. I løpet av 1999 har Produkt- og Elektrisitetstilsynet fått melding om at en person har omkommet på grunn av strømgjennomgang og at 49 personer har blitt skadet av strømgjennomgang og lysbuer.
|
Myndighetene utarbeider og forvalter lover og forskrifter, i tillegg kommer de også med veiledninger som er ment å forklare og konkretiserer lovteksten. En forskrift er vanligvis hjemlet i henhold til en eller flere lover. Med hjemlet menes det at forskriften er knyttet til en lov og at den er ment å utdype en §, kap etc. i loven. Veiledninger som utarbeides av myndighetene er en ikke, i motsetning til lover og forskrifter, pålagt å måtte følge hvis ikke myndighetene pålegger bedriften å følge enkelte veiledninger. Det er ofte hensiktsmessig å følge veiledninger som er aktuelle da disse både er konkrete og fordi myndighetene bruker å henvise til dem. Det finnes veiledninger som er av en slik karakter at de nærmest har en funksjon tilsvarende en forskrift. Et eksempel på dette er veiledning om klima på arbeidsplassen (inneklima) best.nr. 444.
Hvem gjelder loven for ?
Arbeidsmiljøloven gjelder for bedrifter som sysselsetter arbeidstakere unntatt de som arbeider innen sjøfart, fiske, fangst og oljeutvinning. Dette betyr bl.a. at enmannsbedrifter ikke direkte er pålagt krav om internkontroll for etterlevelse av forskrift med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Slike virksomheter kan imidlertid bli omfattet av et samordnet IK-system i tilfeller hvor de utfører arbeid sammen med andre virksomheter på samme arbeidsplass. Viser også til egen forskrift for enmannsbedrifter i bygg og anleggsbransjen.
Kort om arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsgiver har ansvaret for at kravene i loven følges, og at arbeidsmiljøet i egen virksomhet er sikkert og godt. Ansvaret er utdypet og forsterket i forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) som trådte i kraft i 1992 og senere er kommet i en revidert form som trådde i kraft 01.01.1997. Arbeidsmiljøloven er delt opp i kapitler. Eksempelvis omhandler kapittel 2 "Krav til arbeidsmiljøet", kapittel 3 "Arbeidsgiverens- og arbeidstakerens plikter, kapittel 7 "Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonale" og kapittel 10 "Arbeidstid". De første kapittelene i arbeidsmiljøloven er mer generelt formulert enn de siste og det finnes derfor en rekke flere forskrifter som utdyper de enkelte §’er i de første kapitlene. Spesielt gjelder dette kapittel 2 "Krav til arbeidsmiljøet".
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. I tillegg har Arbeidstilsynet forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsoppgaver i forhold til følgende lover:
Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at virksomhetene etablerer internkontroll
og at lovverkets ulike krav og standarder følges. Arbeidstilsynet består
av ett direktorat og 13 distriktskontorer med underliggende avdelingskontorer.
Direktoratet i Oslo styrer etatens overordnede strategi, planer og kommunikasjon
med sentrale samarbeidspartnere. Lokal veiledning, informasjon og tilsyn med
den enkelte virksomhet foretas av 13 distrikter over hele landet.
Arbeidstilsynet har ca. 550 ansatte som skal føre tilsyn med at ca 240
000 virksomheter følger kravene i arbeidsmiljøloven. Tilsynet
skal først og fremst rettes mot virksomheter der arbeidsmiljøsituasjonen
er dårligst; hvor viljen til å gjøre noe med problemene er
minst, og der Arbeidstilsynets innsats vil ha størst betydning for arbeidstakerne.
Hvem gjelder loven for ?
Lov om brannvern gjelder både for leietakere og eiere av lokaler. I enkelte lokaler hvor det er høy risiko for brann eller at konsekvensene ved en brann er store betraktes disse bygninger som særskilte brannobjekt. For eier betyr dette at det kreves utfyllende branndokumentasjon, øvelser, tilsyn m.m. Brannvesenet vil føre tilsyn med denne typen bygninger. Mange har også en tank med fyringsolje, og vil derfor bli berørt av lov om brannfarlige varer med forskrifter. Driver en i tillegg også på med eksplosive varer gjelder også lov om eksplosive varer.
Kort om lovverket
Forskrifter om brannforebyggende tiltak og brannsyn skiller mellom brannobjekt og særskilt brannobjekt (forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, paragraf 1-4 med veiledning), og innebærer forskjellig grad av oppfølging avhengig av byggets og virksomhetens karakter. Forskjellen fremgår av forskriftens kapittel 2, 3 og 4. En del krav nevnt i kapittel 4 omtales også i byggeforskriftene og kan bli gjort gjeldende for brannobjekt.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, paragraf 1-3, regulerer plikt og ansvar mellom eier og bruker (leietaker). Eier må blant annet etablere nødvendige tilsyns- og samarbeidsordninger i det brannforebyggende arbeid med eventuelle brukere. Bruker er blant annet forpliktet til å føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Tilsyns- og samarbeidsordninger bør være instruks- eller kontraktfestet.
Eier/bruker har i utgangspunktet ansvaret for gjennomføring av alt som er beskrevet i punktene 5.1 og 5.2. I vårt forslag til internkontrollsystem har vi tillagt virksomhetens leder ansvaret for gjennomføring av myndighetenes krav.
Hvis bedriften lagrer, bruker eller bearbeider brannfarlige eller eksplosive varer, så må dette skje i samsvar med bestemmelsene i lover og forskrifter m.m. om brannfarlige og eksplosive varer. Det gis her en kort oversikt over de områdene som dekkes av lovene
Lov om brannfarlige varer med tilhørende forskrifter.
Med brannfarlig vare menes olje, petroleumsprodukter og andre brannfarlige væsker og gasser, og loven regulerer enhver omgang med slike varer, herunder bl.a. tilvirkning, bearbeiding, oppbevaring, transport, bruk og handel.
Loven inneholder bl. a. krav om
Med eksplosive varer menes sprengstoff, ammunisjon, fyrverkeri og andre eksplosiver, og loven regulerer enhver omgang med slike varer.
Loven inneholder bl.a. krav om
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, DBE
DBE arbeider for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier. Ansvarsområdet omfatter forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann, eksplosjon, landtransport av farlig gods samt væsker og gasser under trykk. Virksomheten er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet. DBE har hovedkontor i Tønsberg. Direktoratet har i overkant av 100 medarbeidere. DBE forvalter lov om brannvern m.v, lov om brannfarlige varer, væsker og gasser under trykk, og lov om eksplosive varer med tilhørende forskrifter. I tilknytning til disse lover og forskrifter er det utarbeidet en rekke veiledninger. Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, DBE Tlf: 33 39 88 00
Vi velger her å ikke omtale sivilforsvarsloven mer enn å fortelle kort om sivilforsvarsloven slik at du er gjort kjent med selve loven. Det henvises til NVE og KBO sine retningslinjer for beredskapsarbeide i din bransje.
Kort om lovverket
I lov av 17 juli 1953 om sivilforsvaret §41 og §48 står det skrevet. Eier og bruker av fast eiendom - offentlig eller privat - skal forberede og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for eiendommen etter nærmere bestemmelse av Justisdepartementet. I forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter står det videre at Næringslivets Hovedorganisasjon ved Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) pålegges å organisere og føre kontroll med egenbeskyttelsen ved industri- og håndverksmessige bedrifter som gjennomsnittlig sysselsetter 40 eller flere personer i året. NSO er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften.
Hvem gjelder den for ?
For deg som produserer, importerer, bearbeider, omsetter, behandler et produkt, eller yter en forbrukertjeneste, vil produktkontrolloven muligens gjelde. For å få konkretisert innholdet i produktkontrolloven anbefales det at du tar en titt på listen over tilhørende forskrifter. Her får du en nærmere innblikk på området loven regulerer. Med produkt menes råvare, hjelpestoff, halvfabrikata og ferdig vare av ethvert slag. Med forbrukertjeneste menes en aktivitet som tilbys forbruker og som medfører risiko for skader. For eksempel slalåm, dykking, rafting.
Kort om lovverket
Formålet med produktkontrolloven (Lov om produktkontroll av 11. juni 1976) er å forebygge at produkter fører til helseskade eller miljøforstyrrelse i form av forurensning, avfall, støy og lignende. Som hovedregel kan loven gjøres gjeldende overfor ethvert produkt, inkludert råstoff, hjelpestoff og halvfabrikat. Produktkontrollmyndigheten er fordelt mellom Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn. Hvis loven gjelder deg stilles det krav til kunnskaper om:
Hvem gjelder loven for ?
Eier og bruker av elektriske installasjoner har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold og ettersyn av installasjonen, slik at den alltid er i forskriftsmessig stand. Dette innebærer at loven gjelder også enmannsbedrifter. Produsenter, importører, installatører og selgere av elektrisk utstyr/anlegg og tjenester, har mer omfattende plikter som reguleres av forskrifter hjemlet i loven. Bedrifter som ikke produserer, importerer, selger elektrisk utstyr, utfører installasjon eller reparasjon m.m., trenger oftest ikke å gjøre seg kjent med lovene og forskriftene.
For bedrifter som kan karakteriseres som kraftselskaper, nettselskaper og installatører gjelder særskilte driftsforskrifter for både høyspenning og lavspenning som skal følges. Både myndighetene og bransjen selv har utarbeidet egne veiledninger til disse forskriftene.
Kort om lovverket
Eier og bruker av elektriske installasjoner har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold og ettersyn av installasjonen, slik at den alltid er i forskriftsmessig stand. Ved bruk av installasjon skal det vises aktsomhet. Egen kartlegging er tillatt og bør basere seg på minimum de punkter som står oppført i HMS-runde skjema. Har den som skal utføre kartlegging liten erfaring, bør den første runden gjennomføres sammen med elektroinstallatør. Det kan også tegnes egen avtale med elektroinstallatør slik at vedkommende alt etter behov, men f.eks. en gang årlig, kartlegger bedriften mens du gjennomfører to HMS-runder i året. Feil og mangler skal rapporteres og rettes. Elektroinstallatør signerer på avviksskjema at arbeidet er utført. Denne arkiveres for ettertiden.
Driftsforskriftene stiller krav ved arbeid med strøm både til utførelse, kvalifikasjoner etc. Om dette emne henvises til egne moduler for lavspenning og høyspenning.
Produkt- og Elektrisitetstilsynet
Produkt- og Elektrisitetstilsynet er den sentrale myndighet som forvalter områdene elsikkerhet og sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester. Produkt- og Elektrisitetstilsynet er administrativt underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet og rapporterer dit når det gjelder elsikkerhet. Når det gjelder sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester, rapporterer Produkt- og Elektrisitetstilsynet til Barne- og familiedepartementet.
Viktige oppgaver:
De fleste e-verk er i følge tilsynsloven pålagt å føre tilsyn innen vedkommende anleggs forsyningsområde. E-verket er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet og utøver tilsyn under Produkt- og Elektrisitetstilsynets kontroll. (Tilsyn av bedriftenes internkontrollarbeid innenfor Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.)
Hvem gjelder loven for ?
For at internkontrollforskriften skal gjelde på forurensningslovens område, er det et vilkår at virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Dette innebærer at bl.a. enmannsbedrifter ikke direkte er pålagt krav om internkontroll for etterlevelse av forurensningsloven. Slike virksomheter kan imidlertid bli omfattet av et samordnet IK-system i tilfeller hvor de utfører arbeid sammen med andre virksomheter på samme arbeidsplass.
Kort om lovverket
Lov om forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 (Forurensningsloven) trådte i kraft 1. oktober 1983. Loven gjelder for de fleste forurensningskildene utenom transportsektoren. Den slår fast at ingen har lov til å forurense uten at det er gitt tillatelse til det. Slik tillatelse er for enkelte virksomheter og på visse vilkår gitt i lovens § 11 eller i forskjellige forskrifter om forurensende virksomhet. Hovedregelen er at forurensende virksomhet må ha konsesjon (individuell tillatelse) fra forurensningsmyndighetene. Forurensningslovens §28 setter videre forbud mot forsøpling. I forurensningslovens kapittel 8, som trådte i kraft 1.8.89 er det gitt regler om forurensernes erstatningsansvar. I §55 er det bl.a. slått fast at forurenseren er erstatningsansvarlig for forurensnings-skade uten hensyn til egen skyld. Forurensningsloven administreres av Miljøverndepartementet. Søknad om utslippstillatelse for industrivirksomhet o.l. skal sendes til Statens forurensningstilsyn. To av de mest kjente forskriftene som er hjemlet i Forurensningsloven er forskrift om brunt papir og spesialavfallforskriften.
Statens forurensningstilsyn, SFT
Statens forurensningstilsyn ble opprettet i 1974 ved å slå sammen Statens Vann- og avløpskontor og Røykeskaderådets sekretariat. Etatens myndighet er basert på forurensnings- og produktkontrolloven. SFT er underlagt Miljøverndepartementet og har som sentrale oppgaver å bekjempe forurensning, støy og avfall. SFT skal også følge opp miljø- og helseskadelige stoffer og produkter. Etaten har hovedansvar for tiltak mot industriforurensning, leder beredskapsarbeidet mot olje og annen akutt forurensning. De har også et generelt ansvar for overvåking av forurensningstilstanden i luft og vann. Hvert år utgis en rapport om forurensningstilstanden i Norge. SFT har faglig instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannens miljøvernavdelinger innen områdene landbruk, kommunalt avfall og avløp, fiskeoppdrett, spesialavfall, og overfor enkelte industribransjer. SFT har om lag 250 ansatte.
Hvem gjelder loven for ?
Loven gjelder for bedrifter og personer som fremstiller og bruker genmodifiserte organismer. Loven gjelder også for stoffer og produkter som består av eller inneholder genmodifiserte organismer. Loven har også noen unntakstilfeller.
Kort om loven
Genteknologiloven regulerer helse-, samfunns- og miljømessige og etiske vurderinger knyttet til framstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Når annet lovverk regulerer de samme organismene ut fra andre hensyn, f.eks. landbruksfaglige, vil lovene gjelde side om side.
All virksomhet som omfattes av genteknologiloven er delt inn i to hovedgrupper, hhv. innesluttet bruk og utsetting. Innesluttet bruk er den virksomheten som foregår i godkjente lukkede anlegg og laboratorier, og reguleres i kap. 2 i loven. Utsetting er all øvrig framstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Reglene om utsetting finnes i kap. 3 i loven.
Hvem har ansvaret for loven?
Loven hører under Sosial- og helsedepartementet (SHD) når det gjelder innesluttet bruk, og under Miljøverndepartementet (MD) når det gjelder utsetting av genmodifiserte organismer.
Teksten er hentet fra Arbeidervern, utgitt av Direktoratet for Arbeidstilsynet.
"Snørr og tårer rant og etterhvert kjentes det som vi gikk i en salig rus," fortalte to gutter på 18 og 20 år. De ble sendt nedi forpiggen på et redningsfartøy for å male med sterkt helsefarlig maling. Uten verneutstyr eller friskluft tilførsel. Arbeidsgiver, et stort bergingsselsskap på nord-vest landet, fikk en bot på kr. 30.000 og ble tilkjent saksomkostninger.
Dette skjedde:
A og B hadde fått seg sommerjobb, og skulle male forpiggen - et trangt rom med to etasjer - på et redningsfartøy. De to fikk ingen opplysninger omverneutstyr eller hvor farlig malingen var. Denne viste seg å være av den mest helsefarlige typen, merket YL-gruppe 5. Etterat de hadde pakket løst rust, begynte malingen. De merket at den luktet sterkt og etter en stund begynte det å renne fra nese og øyne. De kløv opp på dekk for å trekke frisk luft, og fortsatte malingen.
Etter spisepausen reagerte de mye sterkere. Snørr og trer rant, og de
ble omtåket. Vernemaske som sniffeklut De prøvde å skaffe
seg gassfiltermasker, men endte opp med vanlige støvmasker av papir som
ikke hjelper mot gasser. De ble da også raskt like dårlige og måtte
igjen på dekk. I følge vitneforklaringen møtte de en rasende
arbeidsgiver som jaget dem ned igjen. Det ble så lagt en friskluftslange
til nedre dekk, men dette hjalp slett ikke. Av mangel på utsuging ble
det ingen gjennomlufting i det trange rommet. De fikk ikke nok oksygen. Likevel
fortsatte de arbeidet på hvert sitt dekk fordi de hadde fått forståelse
av at de ellers ikke ville få noe arbeid å gjøre. De ville
gjøre arbeidet ferdig, men passet på a holde kontakten med hverandre
for å kontrollere at begge var ved full bevissthet. Mor tar affære
Etter en stund oppdaget A at han ikke fikk kontakt med B og sørget for
å få ham opp i frisk luft, slik at han kviknet til igjen. Senere
ble rollene skiftetom: B fant A i en apatisk og kraftløs tilstand. Så
bar det nedi fotpiggen igjen resten av arbeidsdagen. Utpå formiddagen
fikk de besøk av B's bror. Han syntes forholdene var såpass ille
at han kontaktet moren. Men guttene ble på jobb ut dagen og sjanglet hjem,
som om de hadde vært på kjemperangel. B gikk i gulvet. Mor grep
inn, sendte guttene til legevakten og varslet Arbeidstilsynet. Da var de kommet
seg til hektene igjen. Men tilstanden ble vurdert til å være en
akutt reaksjon på løsemiddel med slimhinne- og ruseffekt.
|
Nå skal vi ta for oss en del av de vanligste arbeidsmiljøfaktorene og gi en kort presentasjon av hver enkelt av de. Vurder hvilke som er de mest aktuelle for deg i din arbeidssituasjon. Å kjenne til de ulike arbeidsmiljøfaktorene er en stor fordel når en skal vurdere risikoen ved ulike arbeidsoppgaver som skal utføres, lokaliteter eller for eksempel ved vurdering av forskjellig teknisk utstyr.
Støy er uønsket lyd i alle former, og ingen mennesker liker støy. Derimot kan mange foretrekke et høyt lydnivå, for eksempel når de lytter til musikk de selv har valgt.
Støy på arbeidsplassen er årsak til en av de vanligste yrkesskader, nemlig hørselstap. Visse typer støy (lyd fra skudd, boltepistol, sleggeslag mot jernplate) har en slik karakter at de kommer som et sjokk på hårcellene i øret og dreper dem momentant. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke finnes noe teknisk eller medisinsk botemiddel for hørselstap der hårcellene er ødelagt. Hørselen er tapt for bestandig.
Støy gjør det vanskelig å føre samtale og å oppfatte nyttig lyd. Støy kan også være en medvirkende faktor til psykisk belastning. Trivselen på arbeidsplassen nedsettes av støy som enten virker sjenerende og/eller hørselsskadelig. Når man må bruke hørselsvern for å redusere støybelastningen og unngå hørselstap, fører det med seg ulemper som vanskeligere å kommunisere med kolleger, vanskeligere å høre faresignal og enkelte opplever hørselsvern ubehagelig å ha på. Reduksjon av lydnivået på arbeidsplassen er derfor en viktig oppgave og bruk av personlig verneutstyr er ment å være en siste utvei som kan benyttes ved bestemte arbeidssituasjoner hvor andre tiltak er vanskelig å innføre.
Forskriften stiller krav til bl.a. informasjon til ansatte, støymalinger, hørselskontroll, planer for reduserende tiltak og merking avhengig av støynivå en utsettes for og arbeidsforhold man jobber under. Forskriften beskriver konkret hvilke grenser som gjelder.
I soner med lydnivå over grenseverdiene og hvor det oppholder seg personer over lengre tid skal sonen/rommet merkes. Også rom hvor personer ikke oppholder seg over lengre tid skal merkes. I tillegg til skilting som kreves etter forskriften, bør det også sørges for instruks til arbeidstakerne om at hørselsvern skal benyttes.
Arbeidsmiljølovens §8e og §9 pkt.1 omhandler forholdene omkring støy. I tillegg finnes flere forskrifter samt veiledninger/orienteringer. Det finnes en egen støyforskrift som stiller krav til støynivået på arbeidsplassen. (Forskrift om Støy på arbeidsplassen, best. Nr. 398A). Videre nevnes spesielt veiledningen Støydata for maskiner og utstyr. Still alltid krav ved innkjøp av nytt utstyr og nye maskiner.
Arbeidsmiljølovens §§11 og 18 regulerer forholdene omkring kjemisk helsefare. §11 omhandler bruken av kjemiske stoffer og §18 tar for seg importør og produsentens ansvar og plikter. I tillegg finnes det flere forskrifter som for eksempel forskrift om produktdatablad og stoffkartotek, forskrift om YL-merking og forskrift om forplantingsskader og arbeidsmiljø. Tilsvarende forskrifter finnes også hjemlet i henhold til både forurensingsloven og brannvernlovgivningen. Da i sammenheng med faren for forurensing og brannfare.
I forhold til andre yrkesgrupper er ansatte i elverkene relativt lite utsatt for kjemikalier som en i dag vet medfører helsefare. I kortere perioder kan det likevel være aktuelt å bruke kjemikalier som under bestemte betingelser kan være farlige. Nedenfor er nevnt noen eksempler på områder hvor en kan utsettes for kjemisk helsefare.
|
Kreosot Kreosotimpregnert treverk, for eksempel stolper |
Svovelsyre Batterisyre brukes i blyakkumulatoranlegg. |
Ved bruk av sprengstoff, krympeplast og herdeplast |
|
Karbondioksyd brukes som brannslukkingsmiddel i større elektriske anlegg |
Avgass fra forbrenningsmotorer som for eksempel bergbormaskiner, motorvinsj og traktorer |
Maling, rense- og avfettingsmidler. Det nevnes her spesielt Epoksy, løsemidler, Isocyanater |
|
Kvarts-Betongstøv finner vi i sand eller sandstein og i betong og mørtel. |
Asbest er i stor utstrekning blitt brukt til brannbeskyttelse og som isolasjon mot høye temperaturer, elektrisitet og støy. |
Løsemidler benyttes ofte ved avfetting, til maling og lakkfjerning og i enkelte malinger og lim |
|
Støv og røyk får en gjerne ved boring, sveising, lodding |
Formolje brukes til å smøre på forskalinger ved støpearbeider. |
Epoksy finner du som lim, sparkel, maling, gulvbelegg, skjøtemasse for kabel m.m. |
Når en arbeider i situasjoner hvor det er fare for kjemisk helsefare er det viktig å sikre seg nødvending vernetiltak som avsug og personlig verneutstyr.
De aller fleste ulykker skyldes vekselstrøm, fordi det er denne strømtype som er så godt som enerådende i kraftproduksjon, distribusjonsnett, industri og i hjemmene. Produkt- og elektrisitetstilsynet gir hvert år ut en fyldig årsberetning, som inneholder forskjellige statistikker over skader og ulykker på grunn av elektrisiteten. Beretningen er lærerik og nyttig lesing.
I lav- og mellomspenningsanlegg er ulykkene ofte forbrenningsskader. Det viser seg at de fleste ulykkene skjer under montering, under målearbeid eller ved sikringsskifte i tavle, stativ eller skap. Ved montering er kortslutning oftest forårsaket av uisolert verktøy, av ledere eller materiell det arbeides med. Under målearbeid er ofte feil bruk av måleapparat eller måleklemmer årsak til kortslutning. Ved sikringsskifte skyldes kortslutningen gjerne deler av sikringer eller uisolert verktøy. Felles for de fleste av disse ulykkene er at ansikt og hender får verst medfart.
Ved lavspenningsulykker er det som regel en hånd eller begge hender som etablerer kontakten. Dette er grunnen til at lavspenningskader sjelden eller aldri medfører bevisstløshet, da hjernen ligger utenfor strømbanen. Kort oppsummert kan skadene resultere i hjertestans. De aller fleste overlever en lavspenningsulykke, men de kan få mer eller mindre invalidiserende brannskader i hender. Lysbuebrannskader kan også være et faremoment, særlig i anlegg med store effekter. Faren for at det oppstår lysbue, øker med spenningen og er større ved likestrøm enn ved vekselstrøm.
Ved berøring av spenningsførende deler i høyspenningsanlegg oppstår ofte lysbue-kortslutning. Lysbuekortslutning kan også oppstå ved:
Faren ved slike eksplosjonslignende kortslutninger er kraftige trykkbølger, sterk varmestråling, giftige gasser, blending og sjokk
Prinsipielt er skadene av samme art som ved lavspenningsulykker, men det er en stor gradsforskjell. Høyspenningsskader har gjerne et dramatisk forløp, og kan føre med seg de mest uventede og livsfarlige komplikasjoner. Høyspenningssjokk som treffer hodet, kan føre til døden. Det som dominerer bildet ved høyspenningsulykker, er brannskadene. De kan arte seg som:
Det hender ofte at personer ikke bare brenner seg, men også pådrar seg andres skader. Nedstyrtning fra master hender ikke så sjelden og kan føre til alvorlige hodeskader, arm- eller benbrudd og skader av indre organer. Krampaktige muskelrykninger kan fremkalle knusningsbrudd i ryggsøylen, spesielt i dens midtre del, og i skulderleddene.
Akutte forvirringstilstander etter alvorlige ulykker er ikke uvanlig. En person kan i slike situasjoner reagere helt uberegnelig , og risikerer å skade seg ytterligere når han handler i panikk.
Arbeid utendørs
En stor del av arbeidet ved elverkene foregår utendørs eller i ikke oppvarmede lokaler. Temperatur og nedbørsforhold kan derfor utsette mannskapene for til dels harde fysiske påkjenninger, spesielt i vintermånedene. Mye reparasjons- og feilrettingsarbeid har sammenheng med været, og foregår ofte under vanskelige forhold. Forfrysninger på fingre og føtter er ikke uvanlig. Lettere forfrysninger kan gi hudskader som likner brannskader. Trekk og stadig forflytting mellom steder med ulik temperatur er harde påkjenninger.
De klimafaktorer som betyr mest for kroppens varmeregulering er temperatur, luftfuktighet og lufthastighet (vind, trekk). Ved utendørs arbeid er det vindhastigheten som bestemmer i stor grad hvor kaldt det virker, og hvor stor risikoen for frostskader er. Det finnes tabeller for såkalt effektiv temperatur, hvor vinden teller med i beregningen. For eksempel vil en effektive temperatur være - 31 grader C ved - 10 grader C i stiv kuling.
Under ekstreme værforhold bør en kunne ha mulighet til å omprioritere på arbeidsoppgavene for å unngå de hardeste belastningene. Påkledningen har stor betydning for hvordan klimaet oppleves og valg av klær bør ta hensyn både til det klima en skal kunne jobbe og kravet til at en skal jobbe med elektrisitet. Av hensyn til brennbarhet bør personell som arbeider i høyspenningsanlegg ikke benytte vanlig nylon arbeidsklær. Bomull eller spesialstoff anbefales.
I Norge oppholder vi oss gjennomsnittlig omkring 90% av tiden innendørs, enten i hjemmet, på arbeidsplassen eller i skoler og institusjoner. Inneklima får derfor stor betydning for trivsel og helse. Arbeidsmiljølovens §8 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, generende eller belastende forurensninger. Ifølge lov om vern mot tobakkskader, §6, har arbeidstakerne krav på røykfri luft i arbeidslokaler og møterom m.v. hvor to eller flere personer er samlet.
Inneklimaets effekt på mennesker skyldes den samlede påvirkning av alle komponenter som inngår i begrepet inneklima. Man kan kort nevne komponenter som støv, tobakksrøyk, varme, kulde, trekk, rengjøringsforhold, allergifremkallende stoffer osv.
I veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, utgitt av Direktoratet for Arbeidstilsynet gis en rekke forslag til normer og råd for hva som er viktig å være oppmerksom på for å få et best mulig inneklima. Det anbefales for eksempel at lufttemperatur på arbeidsplassen holdes under 22°C til de tider med oppvarmingsbehov. Individuell regulerings mulighet må tilstrebes. Videre gis det anbefalinger vedr. trekk, varmestråling etc.
Psykososialt arbeidsmiljø spiller en stadig viktigere rolle for den totale påvirkningen vi utsettes for på arbeidsplassen. Dette har sammenheng med at vi får bedre kontroll med de fysiske miljøfaktorene samtidig som at nye arbeidsoppgaver ofte er mer spesialisert og krever mer kompetanse og mental innsats.
I lovverket reguleres det psykososiale arbeidsmiljø først og fremst i arbeidsmiljølovens §12. Den handler om hvordan arbeidet skal være tilrettelagt og om hvordan forholdet skal være mellom arbeidstakerne.
Det psykosoiale arbeidsmiljøet inkluderer en rekke faktorer som informasjon, kommunikasjon, frihet i arbeidet, opplæring, innflytelse på egen arbeidssituasjon og en meningsfylt arbeidssituasjon. Alle disse faktorene har med ledelse å gjøre, og lederen spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen. Disse faktorene er vanskelige å måle og det kan være vanskelig å forvente at lederen skal kunne rapportere nøytralt om sin egen rolle som arbeidsmiljøfaktor. Derfor er det viktig å finne kartleggingsformer som ivaretar anonymitet og gjerne gjennomføres i samarbeid med eksterne som for eksempel verne- og helsepersonale.
I dagens situasjon i mange innen kraftbransjen er nok de ansattes usikkerhet om fremtiden en fremtredene faktor vedrørende det psykososiale arbeidsmiljø. Endring av måter å utføre arbeidsoppgaver på, møte med en ny bedriftskultur og spørsmål som om er det plass til meg i den nye organisasjonen og hvor skal jeg eventuelt arbeide virker nok på mange som nå kommer opp i situasjonen hvor det er snakk om sammenslåing, oppkjøp etc
Arbeid på elektriske anlegg medfører ofte tunge løft og uheldige arbeidsstillinger. Men først hva er ergonomi?.
Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader hos de ansatte, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi. Man må ta hensyn til at arbeidsplassens utforming, omgivelser, lysforhold, tekniske hjelpemidler og utstyr er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske forutsetninger og den oppgaven som skal utføres. Det vil si at arbeidsstillinger og -bevegelser, arbeidsform (for eksempel tempo), arbeidstakerens styrke og kroppsmål og arbeidsoppgaver må vurderes samlet, slik at arbeidstakeren ikke påføres helseskader. Dessuten skal organisering av arbeidet og det psykososiale arbeidsmiljøet tilpasses arbeidstakeren og de oppgavene som skal utføres.
Konsekvenser av dårlige ergonomiske forhold
Dårlige ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet er en av arbeidslivets største sykdoms- og fraværsprodusenter. Ingen seriøs arbeidsgiver ønsker at arbeidstakerne blir syke eller uføre på grunn av arbeidet. Og ingen arbeidstaker hadde vel tenkt at sykdom og helseskader skulle være det som satte preg på arbeidet deres? Hvorfor tar vi da ikke mer hensyn til kroppens rammebetingelser? Muskel- og skjelettlidelser er årsak til rundt halvparten av sykefraværet (Rikstrygdeverket) og store deler av uføretrygden. Beregninger viser at dette hvert år koster samfunnet over 25 milliarder kroner (pr. 2000). I tillegg til de konsekvenser dette har for mennesket som rammes, får arbeidsgiver tilleggskostnader i forbindelse med fraværet. I mange bransjer vil ansatte med muskel- og skjelettlidelser bli uføretrygdet, ofte etter perioder med langtidssykmeldinger. Disse personene selv, arbeidsmiljøet og økonomien i virksomheten ville hatt godt av at disse medarbeiderne kunne være i arbeid noen år lenger.
Belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadig gjentatte bevegelser vi har som mål å redusere. Tungt og ensformig arbeid er spesielt uheldig.
Hovedregler for å forebygge muskel- og skjelettlidelser
En god måte å unngå belastningslidelser på, er å legge tilrette for samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og frihet. Ved å rotere mellom ulike arbeidsoppgaver (jobbrotasjon) og ved å utvide med nye arbeidsoppgaver (jobbutvidelse), får arbeidstaker større arbeidsmessige utfordringer og brukt forskjellige muskelgrupper. Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nødvendig hvile og restitusjon. Små og ensformige bevegelser, fastlåste arbeidsstillinger og presisjonsarbeid over tid, øker risikoen for muskel- og skjelettlidelser. Tidspress kan også føre til muskelspenninger, noe som igjen kan gi økt risiko for helseskade.
Det skal gis opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk, bruk av hjelpemidler og informasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet.
Tilrettelegging av arbeidsplassen
Det finnes mange gode arbeidsstillinger, det viktigste er å få anledning til variasjon. Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker skal kunne ha naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger- og bevegelser. Risikoen for å utvikle belastningslidelser har sammenheng med hvor lenge belastningen varer, hvor ofte den gjentas, hvor stor belastningen er og hvordan man belaster. Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å lytte til kroppens signaler og ta hensyn til disse. Utstyr skal kunne reguleres slik at det kan tilpasses den enkelte. Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, og det skal være plass til å bruke dem effektivt.
På elektriske anlegg medfører arbeidet ofte tunge løft som det er vanskelig å utføre ved hjelp av verktøy eller løfteinnretninger. I tillegg forekommer ofte også flere uheldige arbeidsstillinger. Slitasjeskader på armer, bein og rygg er hyppige, og har sammenheng med en rekke forskjellige påkjenninger over en lengre periode. Tunge løft forekommer blant annet i forbindelse med transport av utstyr. Ellers vil belastningen foruten arbeidsstillingen også være avhengig av hvilke redskaper den enkelte har for hånden. Montering av høyspenningsledning er en typisk arbeidssituasjon som kan medføre uheldige løft. Det fins tiltak som kan iverksettes som for eksempel kurs i løfteteknikk, planlegging av nye arbeidsplasser og å stille krav ved innkjøp av nytt utstyr. Se også Arbeidstilsynets veiledning AT-538 Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser.
Dårlig lys anstrenger øyet og fører til tretthet, svimmelhet, "sand i øynene", stiv nakke, hodepine og anspenthet i hele kroppen. Risikoen for feilhandlinger og ulykker øker.
Arbeidsplassbelsyningen skal tilfredsstille følgende krav.
Disse kravene gjelder uansett arbeidsplass på et verksted eller byggeplass, i resepsjon eller fabrikk. Hva som er nok belysning avhenger av det arbeidet som skal utføres. Skal en for eksempel jobbe med fine detaljer som skal skilles fra hverandre er det behov for mer lys.
Med blending menes at øyet blir utsatt for sterkere lys enn det er tilpasset for. Risikoen for blending er et av de vanligste problemene når det gjelder arbeidsplassens belysning. Vi har flere former for blending:
Blending medfører følgende:
Gode kontrastforhold dannes lettest ved å supplere allmennbelysningen med plassbelysningen som lyser opp selve arbeidsstykket. Ved skjermarbeid henvises til forskrift om skjermarbeid med tilhørende veiledning.
Ved utendørs arbeid er lysforholdene et problem i den mørke årstid. Det er begrenset hvor stor nytte en kan få av provisorisk arbeidsplassbelysning. Arbeid under slike forhold er en ekstra belastning, og kan medføre økt risiko for uhell og en fare for redusert kvalitet på arbeidet.
Øyet forandrer seg med årene, så du trenger mer og mer lys. Når du kommer opp i 45-50 års alderen trenger du minst en halv gang til så mye lys som yngre arbeidskamerater, og når du nærmer deg 60 trenger du minst dobbelt så kraftig lys.
Ulykker er ikke noe som skjer, men de forårsakes. Mange tror nok fortsatt på skjebnen som en hovedforklaring ved en ulykke. Vi kjenner igjen dette fra ulykkesrapportene, hvor "hendig uhell" angis som årsak og hvor det ikke er fremmet noe forslag til tiltak. Menneskelig svikt er et annet godt brukt begrep for å klargjøre årsaken til en hendelse. Et tiltak kan da være at det skal utvises forsiktighet. Slike tiltak gir sjelden varige resultater. En ulykke forsårsakes og ser en tilbake i hendelsesforløpet kan en oppgave en rekke faktorer som medvirket til hendelsen. Hver og en av disse bakenforliggende årsakene bør sees nærmere på for å kunne fremme tiltak som vil kunne bidra til varige tiltak.
Erfaringer fra arbeidslivet har vist at det vanligvis er et ganske konstant forhold mellom antall inntrufne dødsfall og store og små skader. For hver dødsulykke i industrien skjer det i gjennomsnitt 30 alvorlige skader og 300 mindre alvorlige skader. I flere land er det i de senere år gjennomført undersøkelser som ikke bare tar med skadene, men også de forhold som kunne ført til en skade. Se tegning.
Sikkerhet består i dag av både planlegging, sikkerhetsledelse (oppfølging) og signalgivning og oppfølging fra ledelse. Byggherreforskriften stiller krav til HMS-plan for hvert enkelt byggeprosjekt, nye arbeidsoppgaver som medfører risiko planlegges med bruk av risikovurdering i forkant. Med en ledelse som går foran med et godt eksempel blir retningslinjer lettere akseptert og overholdt.
Fra arbeidet i egen bransje nevner vi her en del områder hvor en utsettes for relativt høy sikkerhetsrisiko og der statistikk viser at det skjer uhell. Her er ikke nevnt risiko med støy, kjemikalier m.m., se tidligere avsnitt.
Det ytre miljøet kan skades ved utslipp av miljøgifter til jord, luft og vann. Industrien reduserer sine utslipp ved å rense etter endt prosess, ved å redusere avfall i prosessene ved internt gjenbruk eller ved å velge rå- og hjelpestoffer som forurenser mindre. Den enkelte arbeidstaker påvirker også forurensningene gjennom sitt forhold til avfallshåndtering og oppfølging av driftsrutiner som kan ha betydning for utslipp. Akutte hendelser av større betydning skyldes ofte feil på teknisk utrustning, operatørfeil eller andre uhell som f.eks. at rør eller tanker blir ødelagt på grunn av plutselige hendelser.
Stikkord:
Bygningsmasse, produksjonsutstyr, transportmidler etc. er en viktig ressurs for bedriften. I tilfelle denne skulle gå tapt i en brann er det bedrifter som vil oppleve store vanskeligheter. Dette på grunn av tapte markedsandeler, problemer med gjenoppbygning av produksjonslinjer og lokaler samt mistet informasjon. Forebyggende tiltak kan være HMS-runder for å redusere brannrisikoen. Disse må rette seg mot brannbelastning og mulige tennkilder. I tillegg må alarmanlegg, rømningsveier, brannseksjonering og andre branntekniske forhold samt beredskapen, være hovedpunkter i gjennomgangen.
Erfaringer fra arbeidslivet har vist at det vanligvis er et ganske konstant forhold mellom antall branntilløp, storskader, "mangemillioner"- skader og katastrofebranner i industrien. Se tegning.
Et godt arbeidsmiljø er for de fleste av oss en av de viktigste delene i arbeidet vårt. Med arbeidsmiljø mener vi alt vi må forholde oss til på arbeidet - fra en god belysning på arbeidsplassen til hvordan vi omgås våre arbeidskolleger. Vi har alle rett til å stille krav til et arbeidsmiljø, og alle må selv bidra til å forbedre arbeidsmiljøet omkring oss. Hvilke faktorer som påvirker den enkeltes arbeidsmiljø vil være forskjellig avhengig av arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon.
Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (Internkontroll) er en paraply forskrift for 9 ulike lover med tilhørende forskrifter. Forskriften stiller krav til rammene for hvordan en bedrift skal utføre egenkontroll.
Sagt om Internkontroll (systematisk HMS-arbeid):
Nedenfor finner du innledningen i en veiledning utarbeidet av Direktoratet for Arbeidstilsynet til forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (Internkontroll). Vi avslutter denne økten med dette avsnittet som på en enkel måte forklarer hva myndighetene ønsker at HMS-arbeidet skal være i en virksomhet.
"Gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, ryddige lokaler, sikre produkter og forbrukertjenester gir kvalitet i arbeidet og bedre resultater. Det er dette systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) egentlig dreier seg om. Noen som følger opp, også hvis noe går galt, er kvalitetsarbeid i praksis.
De beste resultater kommer med systematiske forbedringer, ikke ved skippertak. Riktig gjort første gang lønner seg. Det er dårlig butikk å ta sjanser. Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere.
Det er viktig at alle deltar aktivt i arbeidet samtidig som ledelsen må ta sitt ansvar. Kunnskap og kompetanse må vedlikeholdes - det er en forutsetning for å få et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet til å fungere."Oppgave 6
Vil du si at HMS-arbeidet fungerer i din bedrift? Kan du gi eksempler på følgende i ditt arbeidsmiljø: (Benytt gjerne eget internkontrollsystem (HMS-system) for å finne eksempler.)
|
Referanser: |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Spenning, strømart |
||||||
|
Personer, sted |
Høyspenning over 24 kV |
Høyspenning inntil 24 kV |
Lavspenning over 250 V |
Lavspenning inntil 250 V |
Likestrøm |
Sum |
|
Driftsl., install., insp. etc |
1 |
1 |
2 |
|||
|
Montører |
1 |
5 |
3 |
17 |
1 |
27 |
|
Hjelpearbeidere ved el.anlegg |
2 |
5 |
7 |
|||
|
Instruert personale |
1 |
1 (1) |
1 |
3 (1) |
||
|
Fabrikkpersonale |
2 |
2 |
||||
|
Andre over 18 år |
2 |
4 |
6 |
|||
|
Barn og ungdom |
1 |
1 |
1 |
3 |
||
|
Sum |
2 |
9 (1) |
7 |
31 |
1 |
50 (1) |
() = død
|
Sannsynlig årsakig årsak |
|||||||
|
Arbeidsoperasjon/aktivitet |
Materiell- |
Brot på tekniske forskrifter |
Feil betjening |
Brudd på driftsforskr. |
Uaktsomhet |
Uvitenhet |
Sum |
|
Montasjearbeid |
3 |
17 |
20 |
||||
|
Betjening |
1 |
2 |
1 (1) |
4 (1) |
|||
|
Sikringsskifting |
1 |
1 |
|||||
|
Revisjon, måling, inspeksjon |
1 |
1 (1) |
7 (3) |
9 (4) |
|||
|
Annet arbeid på el.anlegg |
3 (2) |
3 (2) |
|||||
|
Annet arbeid |
3 |
2 |
1 (1) |
2 (1) |
8 (2) |
||
|
Lek, fritidsaktivitet o.l. |
2 |
1(1) |
2 (1) |
5 (2) |
|||
|
Sum |
7 |
5 |
3 (1) |
29 (7) |
4 (2) |
2 (1) |
50 (11) |
|
Skadeart |
|||||
|
Personer |
Skade av strøgjennom-gang + fall og lignende |
Skade av strømgjennomgang + fall og lignende |
Skade av lysbue |
Skade av andre elektriske årsaker |
Sum |
|
Driftsl., install., insp. etc. |
9 (1) |
2 |
5 (2) |
2 |
|
|
Montører |
9 (1) |
1 |
12 (3) |
5 (2) |
27 (6) |
|
Hjelpearbeidere ved el.anlegg |
6 |
1 |
7 |
||
|
Instruert personale |
3 (2) |
3 (2) |
|||
|
Fabrikkpersonale |
2 |
2 |
|||
|
Andre over 18 år |
5 (2) |
1 |
6 (2) |
||
|
Barn og ungdom |
2 |
1 (1) |
3 (1) |
||
|
|
Antall innmeldte arbeidsrelaterte sykdommer etter hoveddiagnose i perioden 1995 - 1999 |
||||||
|
Sykdommer |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
1999 |
||
|
Infeksiøse og parasittære sykdommer |
4 |
14 |
9 |
8 |
25 |
||
|
Svulster |
142 |
116 |
99 |
121 |
174 |
||
|
Psykiske lidelser |
41 |
32 |
45 |
73 |
59 |
||
|
I nervesystem |
87 |
91 |
129 |
129 |
97 |
||
|
I øye |
12 |
11 |
10 |
13 |
7 |
||
|
I øre |
2 |
1 |
5 |
1 |
1 |
||
|
Larmskadet hørsel |
999 |
1506 |
1620 |
1915 |
1704 |
||
|
I sirkulasjonsorganer |
26 |
18 |
19 |
37 |
28 |
||
|
I åndedrettsorganer |
708 |
557 |
615 |
692 |
645 |
||
|
I fordøyelsesorganer |
13 |
3 |
5 |
5 |
5 |
||
|
I urin- og kjønnsorganer |
2 |
1 |
12 |
0 |
1 |
||
|
I hud |
387 |
376 |
433 |
499 |
391 |
||
|
I muskel- og skjelettsystemet |
481 |
378 |
381 |
277 |
274 |
||
|
Mangelfullt definerte tilstander |
55 |
55 |
45 |
65 |
46 |
||
|
Sykdom etter skader og ytre vold |
2 |
3 |
6 |
4 |
5 |
||
|
Akutte forgiftninger |
22 |
17 |
22 |
18 |
19 |
||
|
Andre skadelige virkninger |
3 |
5 |
2 |
2 |
1 |
||
|
I alt |
2986 |
3184 |
3457 |
3859 |
3482 |
||